TILBAKE TIL HVERDAGEN.. I 18 DAGER

Nå ble det utrolig dårlig med oppdateringer mens jeg var borte, noe som ikke var helt etter planen. Delvis fordi internettet ikke er noe å skryte av, så laste opp ett bilde hadde nok blitt ett lite problem. Men samtidig var det veldig mye å gjøre og jeg må innrømme at jeg glemte helt av det. Så tenkte jeg skulle ta en liten oppdatering nå og fortelle litt om hva som kommer til å skje om ikke lenge: 

Ukene gikk utrolig fort, men samtidig da jeg kom hjem igjen føltes det ut som jeg hadde vært borte i et år. Alt hjemme føltes ukjent, det gjør fortsatt det. Kulturen er annerledes, menneskene oppfører seg ikke likt. Det føltes faktisk som at jeg var i et ukjent land søndag da jeg landet i Oslo.   Det har også vært tyngre å komme hjem igjen denne gangen, mens jeg har vært i Libanon så har det gått greit. Men jeg har aldri hatt tid til å tenke veldig dypt over det som skjer. Det første minuttet skjer det noe og det andre minuttet er det noe nytt. Jeg har møtt mennesker som har fortalt meg og deres tidligere liv, hva som har skjedd på reisen og hvordan livene deres er nå. Jeg har sett enda mer av hvordan livet er for ett menneske som flytter fra hjemmene sine, og ender opp i ett fremmed land uten en sikker fremtid. Alt dette traff meg da jeg kom hjem igjen, og det har vært tungt og vanskelig. Det er tungt å bære alle disse historiene, men det er også en ære å kunne fortelle dem videre til andre sånn at vi kan hjelpe andre mennesker for ett bedre og verdig liv. 

Nå ble det veldig mye om alt annet enn det vi har gjort. Men vi har hatt veldig mange distribusjoner fra privatpersoner, det vil si at vi har delt ut mat, hygiene produkter, klær, sko, fyringsolje m.m. Vi har også forbedret områdene rundt teltene deres ved å legge mer grus/stein på bakken for å slippe at hele området er dekket av gjørme og vann. Jeg var også med på kino I ett telt hvor vi så på Shrek på arabisk, selvom jeg ikke forsto så mye så var det utrolig koselig. 

Så planen videre nå er at jeg drar tilbake 2.februar, denne gangen skal jeg jobbe nærmere mot et prosjekt som forhåpentligvis står klart i løpet av starten på sommeren. Mer om dette kommer senere, og jeg håper at dere som leser dette vil fortsette å følge med, så skal jeg love å bli flinkere til å oppdatere. Bare det at folk vet om hva som skjer, gjør en stor forskjell. 

0 days to go

Jeg kjenner sommerfuglene i magen og kribling i fingrene. Gruer meg til flyturen, men gleder meg enormt til å komme frem. Flyturen starter på Gardemoen, med en mellomlanding på noen timer i Istanbul, så endelig i mål i Beirut. Første kvelden sover jeg på hotell, da det er såpass sent på kvelden og en litt lang kjøretur til Bekaadalen. Neste morgen går turen til Salam LADC. 

En av tingene jeg gleder meg utrolig mye til er å møte noen av de frivillige som jeg møtte sist. De er fantastiske mennesker, som har vanvittig med kunnskap og store hjerter. Det blir utrolig bra. Og veldig. 

Selv om det kanskje ikke høres så veldig spennede ut så er en av tingene vi gjør å pakke klær, mat, sko og andre ting i lageret der vi bor. Man skulle tro det var kjedelig, men jeg har aldri kost meg mer. Når man er omringet av så fine mennesker og man vet at man hjelper andre som trenger det. Da er det virkelig verdt det. (mer om det Salam gjør kommer senere)

Utsikt over Bekkadalen. 

Utsikt over Bekkadalen. 

Grunnen til at jeg gjør dette er at jeg ønsker å hjelpe, jeg ønsker å skape en litt bedre hverdag for menneskene som ikke har det så godt. Jeg ønsker å spre glede og gi noe tilbake. Jeg har vært utrolig heldig med livet mitt og da er det ingen grunn for å ikke bruke det på noe godt. Vi har det litt for bra til tider, selvom vi alle sliter med vårt. Men jeg tror hvis man hjelper andre mennesker så får man det litt bedre selv.  Jeg har også en liten (stor) drøm om å bli fotograf, som jobber i konfliktområder, ikke for å vise hvor jævlig andre mennesker har det, noe de har. Men for å vise hverdagen deres og vise at de er mennesker akkurat som oss selv, og at vi må bry oss, vi må hjelpe om vi kan og engasjere oss for å få en bedre fremtid for hele verden og alt det inkluderer. 

- Andrea -

Bekaa Valley, Lebanon

For en liten stund tilbake i oktober så var jeg på besøk hos Salam LADC i Libanon. De holder til i Bekaadalen som ligger øst i Libanon ikke så langt i fra Syria. Her var jeg så heldig å få jobbe som frivillig for dem, selvom det bare var en uke så var det nok til å finne ut at hit må jeg tilbake så fort som mulig. Så I morgen søndag reiser jeg tilbake, og blir over juleferien. Jeg skal prøve å holde dere litt oppdatert underveis, om både forhold og det frivillige arbeidet. Så jeg håper dere vil følge med og tenker på alle menneskene som er på flukt i julen. 

Salam LADC er en frivillig organisasjon som hjelper mennesker som har måtte flykte fra krig og konflikt. Alt det de gjør for menneskene i Bekaadalen er helt utrolig og avgjørende for liv og død. Vinteren har nå startet i Bekaadalen, og forholdene er svært dårlig. Det blir kaldt, det regner, det snør og det er mangel på mat, vann, varme og ordentlig husstand. 

Du kan lese mer om hva Salam gjør for å bedre hverdagen til menneskene på salamladc.org, og hvordan du kan bidra enten som frivillig selv eller med donasjoner. Det er ved donasjoner det gir mulighet for å hjelpe, enten ved å sende ned klær/sko eller pengedonasjoner. Det som er så fint er at du kan velge hvilket formål du vil donere til.  

Hjemmeside: https://www.salamladc.org                                                                                  Facebook: https://www.facebook.com/salam.ladc/?fref=ts

Ønsker alle en fin jul <3   - Andrea

FAST FASHION

Jeg er akkurat ferdig med min første Modul dette semesteret som ble i form av en moteserie som tar for seg klesindustrien. Jeg synes det er ett viktig tema å ta opp da ikke alle er klar over eller orker å bry seg om hvordan klærne vi kjøper så billig faktisk blir laget. Dette er ikke en serie for å henge ut enkelte klesmerker, men antrekkene som har blitt brukt er av store kleskjeder som produserer ekstremt dårlig og ikke gir arbeiderne sine en levelønn. 

*trykk på bildet under for å bla videre i "magasinet" 

DØDSBILLIG MOTE

Det neste halvåret skal jeg ta for meg klesindustrien både det positive og negative i form av tre moduler, en om mennesket, ett om objekt og ett om sted. Hvordan det kommer til å utvikle seg er jeg ikke sikker på enda, men tiden vil vise. 

Uansett, jeg har begynt min research. Jeg var klar over at klesindustrien var ille, som jeg er sikker på at de fleste er klar over. Men hvor ille den faktisk er har sjokkert meg. Tekstilindustrien er en ting, men hvor mye det går utover andre mennesker som ikke er tekstilarbeidere og verdenen vår var noe jeg aldri har tenkt over. 

For å kunne produsere ett klesplagg trengs det ett materiale, bomull er en av dem. For at det skal være mulig å kunne produsere så mye klær som det gjøres i dag trengs det mer bomull enn det det er mulig å kunne produsere økologisk. Så, det geniale da er jo å sprøyte ned bomullen med kjemikalier for å genmodifisere den så de blir større, det blir mer og det blir bedre, alle blir glade? Men baksiden er en helt annen. Menneskene som arbeider med bomullen blir syke, også mennesker som ikke gjør det blir syke for det påvirker elver og  området rundt. Dette forårsaker funksjonshemninger hos barn og voksne, hudsykdommer og mye mer.  

Selve tekstilindustrien vil jeg ta for meg litt senere. Men jeg ber folk tenkte seg litt om, jeg må gjøre det selv. Kjøp mindre av klær du bare bruker en gang og så kaster. Tenk på hvor du kjøper klærne dine, får arbeiderne en levelønn? Det handler ikke om å slutte å kjøpe klær i kjedebutikker  som driver med "rask mote" hvor klærne er kjempe billig, for da vil ikke arbeiderne lengre ha en jobb. Det handler om at prisene må trekkes opp og at pengene må gå til rette personer.  Hvis det blir solgt mindre klær av hver enkelt vare, vil også prisene bli litt dyrere. For akkurat nå går bare 0,6% av det DU betaler for en t-skjorte til lønn. Det vil si at tekstilarbeideren får 90 øre av noe som koster 150kr, mens klesmerke/butikken får 75kr.  Noe må gjøres. 

Jeg anbefaler alle som vil vite mer å se filmen the true cost, eller gå på framtiden.no for å lese mer. 

Rask mote: kjedebutikker som produserer enorme mengder av klær på kort tid.